Denne gangen skal dere høre på meg, jeg er ikke like flink til å snakke som dere, men nå vil jeg få si det jeg har lyst til å si.

Masse av dette har vi hvert igjennom før, men dette fagtimet har ikke fått min historie, og dem har vel forsåvitt litt å svare meg på dem også,

Dessuten har kommunikasjonen mellom ansatte i UiU hvert dårlig, att selv de vet vel ikke alt.

Dere skal vite att Kåre-Roger er fortsatt min sønn, og jeg klarer ikke få tanken på hvordan jeg kan hjelpe han nå ut av mitt hode, Jeg vet innerst inne att jeg ikke kan hjelpe ham mer, men det vil ikke komme frem. Det eneste som kverner der oppe er hva kan jeg gjør nå, en tanke jeg har hatt i noen år, hva skal jeg finne på nå, det må være noe jeg kan gjøre. Det kan jeg jo ikke, men jeg kan kanskje hjelpe andre.

Jeg lurer veldig på hvorfor ikke foreldre blir hørt, jeg kjenner min sønn best, selv om han var en gutt det overhode ikke var lett og bli kjent med. Så kjente tross alt jeg min sønn. Selv om jeg ikke alltid klarte og tyde han.

Det blir litt på igjen her, men det må det bli. Jeg var hos barnevernet første gang da Kåre- Roger var 15 år, jeg husker ikke av hvilken grunn, men i alle fall følte jeg at han kunne trenge litt hjelp, kanskje en voksen mans person og gjøre ting sammen med, selvfølgelig vill han ikke det selv, støttekontakt skulle ikke han ha. Dette ordet støttekontakt var ikke så poppulært. Regelverket er slik at hvis han ikke vil så slipper han, herre min 15 år, hva skal vi med myndighets- grensen på 18 år. Eller er det ikke slik, kanskje det er slik att dem har rett til å bli hørt, men ikke kan bestemme alt selv, Dette må jeg undersøke.

Jeg var der igjen da han var 16 i samme hensikt å få litt hjelp, da hadde han blitt tatt for å røyke hasj på videregående skole som han hadde hvert på i en uke. Den gangen ble jeg faktisk kalt litt hysterisk. Hysterisk ok , men jeg viste vi måtte ha noe hjelp , jeg viste bare ikke hva .

I denne perioden tok jeg kontakt med PP tjenesten , for han var på en skole der han ikke hadde noe å gjøre, vi tok kontakt med dem for å høre om det fantes alternativer, det gjorde det og han begynte på Kjelle videregående skole etter jeg fikk tryglet han inn der. Dem hadde en plass og jeg ringte og ba om att Kåre –Roger fikk den.

Dette var ett veldig fint halv år. fra oktober frem til sommeren, det aller beste i tenn årene hans tror jeg, han likte seg i alle fall godt.

Kåre-Roger var veldig stille og rolig hjemme, han var også mye hjemme inntil sommeren han hadde fylt 17 år. Han hadde da fått moped og begynte og farte en god del, jeg tenkte dette var jo litt hyggelig att han hadde noen å være sammen med. Høsten etter denne sommeren ble han tatt for å røyke hasj igjen, dessuten ble ikke skolen like fin som den hadde hvert halvåret før. Jeg skjønte det hadde skjedd en forandring her.

Jeg tok kontakt med barnevernet igjen , denne gangen mente dem jeg skulle gå til Nina Falk Ytter , noe jeg gjorde. Etter dette gikk det bare en vei, og det var nedover. Ikke på grunn av Nina ,for alle del, hatt god nytte av samtalen jeg har hatt med henne. Dessuten er vel Nina den eneste som ser att det har skjedd glipper her, fra lenge før jeg henvente meg til barnevernet.

Historien etter dette er vel sånn nogen lunne kjent for de fleste her, for kampen for å få hjelp ble utrolig tøff å hard.  Jeg har også forståelse for att barnevernet har sine regler å gå etter. Men det er en ting jeg ikke har forståelse for, og den saken har jeg faktisk tenkt å få sjekket opp.
En ting er å få problemer med sine barn, spesielt med dop tror jeg det er bare så traumatisk att det finnes ikke ord som dekker det, og da på toppen av det hele måtte kjempe en kamp med det vi kaller barnevern det er helt ufattelig, det er lenge siden jeg sluttet å kalle det barnevern, det var i alle fal ikke noe vern for min sønn. Jeg er hellig overbevist om att det ikke hadde blitt noe hjelp i det hele tatt hadde det ikke hver for en spesiell dame på barnevernet, som dessverre ikke er der lenger. Denne damen fikk i gang en mølle å Kåre-Roger fikk hjelp.

 Så det ble ett frivillig opphold på en institusjon, han var der i noen dager før han forsvant der i fra. Så kom overdosen han hadde tatt på mine piller sammen med amfetamin, det ble ett nytt opphold denne gangen på lukket institusjonen, damen jeg tidligere nevnte sluttet i barnevernet, Kåre-Roger fikk bare noen uker der på denne lukkete institusjonen så skulle han hjem, da var han under barnevernet sin beskyttelse og skrev kontrakt med regler han skulle følle, da ble det også satt i gang støttekontakt jeg hadde spurt om mange ganger tidligere som kunne gjøre litt gutteting sammen med han. Kåre-Roger var da 17 år og var mye mer opptatt av denne Veronika, vi skjønt da at henne var hans kjæreste. Kjæreste som var garvet rusmissbruker, en jente barnevernet kjente godt til. Første gangen Kåre-Roger var hos denne mannen som skulle hjelpe han litt, hente kammeraten til denne kjæresten ham å Kåre-Roger fikk dra, når jeg kom fra jobb og hadde trodd han var i trygge hender, så var han jo borte vekk.  Jeg mener att barnevernet i Eidsvoll hjalp Kåre-Roger godt på vei, fra en gutt som røyket hasj og tok amfetamin i pilleform til å bli sprøytenarkoman. Han var denne perioden under deres beskyttelse skulle vertfall ha vært det. Han hadde regler å gå etter som han brøt alle sammen en etter en på under to uker. Som meg så viste dere veldig godt hvor han oppholdt seg. Dette har vi jo hvert igjennom før, men BUFF etat bør også høre dette.

Kåre-Roger fikk altså med deres velsignelse bo ho Veronica Wernes i 5 uker.

Vi viste alle hvordan det var der, Jeg tror jeg ringte dere bortimot hver dag , ikke hver dag jeg fikk tak på dere, men jeg ringte. Jeg kom ned med en halvliter flaske brukte sprøyter som jeg fant i sekken hans i håp om at det var bevis nok til å plassere han igjen. Jeg var også nede med en pose full med nye og brukte sprøyter . Kåre –Roger kunne ikke bli sint på meg eller gjør meg noe , dere syntes ikke dette var noe problem så lenge han ikke gikk på familien og inventar i huset. Det er kanskje ikke alle som er like i rus situasjon noe dere kanskje må få opp øynene for. Dere sa at det er det som er problemet, att han ikke utagerende derimot hvis han hadde banket meg opp eller noe slikt hadde situasjonen hvert en annen.

Kåre-Roger var på dette tidspunktet godt over 17 år. Vi har i Norge en myndighets grense på 18 år, Hva skal vi med myndighet når han kan bestemme selv når han er 15 år, men er for gammel til å få hjelp når du er 17 år. Jeg hadde også veldig ofte kontakt med politiet i Eidsvoll for jeg ante ikke hvor jeg skulle få hjelp når jeg ikke fikk det av dere. Politiet spurte meg en gang, hva føler du, føler du att dem drøyer tiden, merkelig spørsmål å få, ikke sant? Eller?.

Ved en annen anledning sa dem, vi er der ute og vi ser jo hvordan det går, men dem sa barnevernet hører ikke på oss heller, de gjør akkurat det de vil.

Da dere endelig fikk bestemt dere for å ta saken opp i fylkesnemda, fikk jeg meg advokat, som også purret på dere flere ganger. Jeg ble også fortalt fra politiet i Eidsvoll at de hadde purret på dere, uten att det skjedde noe av den grunn, Kåre –Roger fikk bo og sprøyte seg sammen med Veronica.

Jeg har også en venninne som er barnevernsleder i en annen kommune, hun forsto heller ikke dette, så jeg spør meg, varierer det fra kommune til kommune.

Da Kåre – Roger endelig ble plassert igjen noen få dager føre Påske, og skal jeg være helt ærlig har jeg mange ganger tenkt att dere var redde for deres påskeferie, for dere viste veldig godt jeg hadde kommet til å forsette å ringe i påskeferie aldri så mye. Dere hadde ikke kommet til å fått en dag ferie.

Min advokat syntes det var veldig vanskelig at ahn ikke ble plassert for da å komme til  fylkesnemda med en gutt som gikk der ute nesten 18 år, hun fattet heller ikke hvorfor han ikke ble plassert før.

Politiet hjelp meg å hente han ut noen ganger, men jeg kunne jo ikke bruke dem hver kveld.

Jeg har ikke peiling på hvor mange våkenetter jeg hadde i denne perioden, men det var ikke få, ikke få timer ute med bilen min heller i håp om å finne han, eller stå utenfor huset der Veronica bodde. Jeg sto også utenfor hos henne for å hente inn Kåre-Roger med en hund stående å bite meg i armen. Jeg har overhode ikke ord for hvor stor påkjenning denne perioden var.

Han ble da plassert på Sole igjen før påske som tidligere nemt.

På Sole ga de han for øvrig bilnøklene ved en anledning, det var jo som å sette hesten til havresekken og bay bay, og  tre dager borte igjen. Og stjele en annen mans bil er jo ikke noe problem når man får nøklene utdelt. Der lærte han å stjele biler.  Sole er ikke her så det får ligge.

Jeg har heldigvis venner og jeg har en spesiell venn som selv har vært rusmissbruker, han har nå 17. mars hver rein i 11 år, Han er ufør, men han jobber noe frivillig med å snakke med andre med problemer og han kjenner til forskjellige institusjoner, han ga meg noen forslag, men jeg hadde heller ikke her stemmerett. UIU ble banket og der var det ingen vei tilbake fikk jeg beskjed om. Jeg var på nett og leste og leste om institusjoner, UIU hadde ikke så mye informasjon, jeg var litt tvilende. Jeg forhørte meg med mitt lokale Barnevern dem kjente heller ikke til denne institusjonen, jeg forhørte meg også med min venninne som er barnevernsleder i en annen kommune, hun hadde heller ikke hørt om denne institusjonen, Men hun fortalt meg att BUFF etat hadde plikt til å følle opp alle institusjoner og att alle institusjoner  skulle være godkjent av BUFF etaten. Jeg hadde jo som vanlig ingen stemmerett så jeg slo meg til ro med dette. Hadde ikke noe annet å gjøre.

Under saken i fylkesnemda kom det er representant fra UIU og talte UIU sin sak. Han kunne fortelle att dem skreddersydde opplegg til hver enkelt. Han sa også att det var 6 stykker som skulle jobbe der på turnus.  Det hørtes jo flott ut og jeg ble litt beroliget.

Kåre-Roger flyttet til UIU 11 mai.

Ole Petter ringte meg og sa han hadde hørt vi hadde hatt så godt samarbeid med Sole og han håpet dette kunne forsette, Vi snakket litt og jeg husker jeg ba ham om kanskje og ha ett samarbeid med RUPO som er spesialister på dette med rus og ikke minst det at det ligger her i  

 Kåre- Roger sitt hjemme miljø, han skulle jo hjem en gang. TRODDE   JEG., Men Ole Petter ville bruke UiU sin egen psykolog. Jeg hadde allerede vært i samtale med RUPO. Jeg trodde att jeg og Kåre-Roger skulle ha ett samarbeid med UiU, jeg trodde det skulle være ett behandlingstilbud til Kåre-Roger og at jeg til tider skulle være involvert i dette. Dette trodde jeg fordi jeg kjenner til andre foreldre som har hatt barn i institusjon med samme problem og de har hatt ett slikt sammarbeid med ungdom og familie. Jeg trodde dette var en selvfølge for Kåre-Roger og familien hans. Så da kuttet jeg ut RUPO. Jeg tenkte att både RUPO og UiU ville bli for mye. Men det ble jo ingen ting verken på Kåre-Roger eller meg.

Så fikk jeg beskjed om at det ikke skulle skje noe på 14 dager for de ville bli kjent med han, men jeg som mor ville jo att det skulle skje noe med en gang. De 14 dagene ble til 4 måneder det skjedde overhode ingen ting, Dere kan si hva dere vil, men jeg hadde nesten dagelig kontakt med Kåre-Roger på telefon og han fortalte meg hva de drev med dagelig, de bare koste seg spilte golf og var ute og handla. Og i den perioden stakk han av flere ganger og stjal biler og dro av gåre. Den siste gangen han stakk av og stjal en bil og ble funnet igjen nede i Malmø, da vet jeg at han hadde en samtale med Kai. Den eneste jeg vet om. De diskuterte tiltak for at han ikke skulle stikke av igjen.  Kåre-Roger foreslo selv og levere sin telefon før han gikk å la seg, for han dro ingen sted uten telefonen sin. Jeg vet ikke hvor lenge dette varte det tok ikke lange stunden etter dette att han ringte meg sent på kvelden etter at han hadde lagt seg. Det var ofte da han ringte.  En gang Kåre-Roger ble med en annen som hadde stjålet en bil ble det politijakt på dem. Han ble hentet på en politistasjon tydelig rusa. Han hadde da amfetamin med seg på rommet uten å bli sjekket. Etter noen dager leverte han det til dere for da mente han selv at han var ferdig med det dærre der. Hvordan er det mulig å oppbevare dette på rommet uten at det blir opptaget. Spesielt når han ble hentet inn tydelig ruset. Det lurer jeg på? UiU våknet flere ganger uten Kåre- Roger i hus. Ossen er slikt mulig uten å sette inn tiltak, hvis de mener de har satt inn tiltak må de jo ha sett att dette ikke har vært bra nok. Han var jo borte gang på gang.

Før skolen begynte fikk de motivert han til å begynne på skolen, og det skal skolen ha, att de tilrettela skolen for Kåre-Roger og det var ikke lett, men det klarte de.

Jeg snakket med Ole Petter i begynnelsen av oppholdet og etter dette hørte jeg ikke fra dem på en veldig lang stund, jeg besøkte jo Kåre- Roger jevnlig så jeg snakket selvfølgelig med de som var på jobb under disse besøkene. Kåre Roger hadde selv telefon så han snakket jeg med flere ganger i uken.

Jeg begynte ganske snart og lure på opplegget, jeg trodde han skulle få litt hjelp der oppe, men det skjedde jo ingen verdens ting.  Skulle det bare være kos og hygge????? Hvor ble det av dette skreddersydde opplegget.

Det tok ikke så lange tiden, kanskje en måned eller noe, som jeg fikk første telefon om att han ikke var der på morgenen, han hadde stikki av. Og dette gjentok seg gjennom hele sommeren og for ikke å snakke hvor mange biler han stjal. Så fant de ut att det var best for Kåre-Roger å få perm, jeg var da i to jobber en på dagtid og en på kvelden. Så en torsdagskveld fikk jeg telefon fra Kåre-Roger han var så lykkelig for han skulle hjem på perm dagen etter. Dette hadde jeg ikke hørt noe om, så jeg ringte dere å spurte om dette stemte og det gjorde det. Hvis dem har kaldt meg hysterisk før så ble jeg i hvert fall det da for jeg skulle jobbe hele helgen. De fant ut att de skulle inndra permen hans og lager da selvfølgelig en kjempe konflikt mellom meg og Kåre-Roger. Kåre- Roger ringer meg å sier ” skal du ødelegge permen min.” Jeg skulle selvfølgelig ikke ødelegge permen hans, men det måtte legges opp på en annen måte så jeg i hvert fall var hjemme, men vi kunne jo ikke inndra permen når de hadde lovet han det uten å spørre meg eller barnevernet noe de er forpliktet til å gjøre. I full frustrasjon ringte jeg barnevernet på fredag og Inger Marie var helt enig med meg og de sa at de skulle ta kontakt med dem. Inger Marie ringte UiU for de skulle bli enige om noen regler når han skulle på perm. UiU lovet Inger Marie å ta kontakt med meg rett etter arbeidstid da jeg jobbet på Ullernsmo og der er det ikke lov til å ha med egen telefon. Når jeg kom ut i bilen etter jobb hadde de fortsatt ikke ringt. Og det ble heller ikke gjort. Jeg ringte opp til UiU og snakket med en som ikke viste noe for han var akkurat kommet på vakt, fikk telefonnummeret til han som hadde kjørt Kåre-Roger på bussen for det viste seg att de hadde allerede satt han på bussen hjem uten å gi meg beskjed, jeg skulle på ny jobb kl. 16.45 og bussen skulle komme til Nebbenes kl 16.30. Miljøarbeideren jeg snakket med skjønte ikke problemet for han hadde bare kjørt Kåre-Roger til bussen og hadde akkurat kommet på vakt. Jeg spurte har han penger så han kommer seg hjem? Det hadde han ikke, ikke fem øre hadde de sendt med han. Da ble jeg sikkerlig frustrert ¨spurte om det var meningen at han skulle stjele en bil for å komme seg der i fra. Det er ca. en 20 min. fra der bussen stoppet og hjem til oss med bil. Da ble miljøarbeideren sur å skulle ringe Kåre-Roger og la på med meg uten at samtalen vår var over.  Jeg ringte straks tilbake og sa at han bare kunne prøve  seg å blande Kåre-Roger opp i denne konflikten mellom han og meg. Jeg sa da til han at jeg skulle ordne dette selv og heller komme forsjent på jobb. Samme mann hentet Kåre-Roger her etter en perm. Han spurte oss ossen vi hadde hatt det og jeg sa som sant var jeg og Kåre-Roger har det alltid fint i sammen, hvorpå han skadefro sier ”det er det jeg viste” en ufordragelig mann. Etter dette tok jeg en telefon til Kai og fortalte om episoden han beklaget veldig.

Så skulle vi ha samarbeidsmøte der vi b.l.a., tok opp den permen og de permene han skulle ha fremover. Han skulle jo ha ett liv her hjemme etter han kom fra UiU, og jeg mente att han ikke skulle ha perm alene uten en fra UiU som kansje kunne ledet han inn på noe annet enn det han var vant til. UiU ble motvillig med på att annen hver perm skulle være med ledsager. Han kom med ledsager som forøverig var den ufordragelige mannen, men jeg tenkte det for gå jeg skal klare å oppføre meg så lenge det er til Kåre-Rogers beste. Han slapp av Kåre-Roger kl. 17.30 reiste til Jessheim for å levere en person til, selv kom han tilbake hit kl.19.30.  Når han kom tilbake spurte han meg hva de kunne finne på rundt her. Jeg hadde i forkant av permen bedt dem gå inn på nette sammen med Kåre-Roger for å se om det var noe interesant de kunne finne på denne helgen, jeg hadde ett par billetter til bowlingen klar til Kåre-Roger, og sa at det er  bowlinghall på Jessheim da svarte den mannen ”hvis du tror jeg skal kjøre den veien en gang til så tar du feil” det skulle han tydligvis  ikke, for her i Eidsvoll finnes det ikke noen tilbud.  Mellom Eidsvoll og Jessheim bruker vi ca.20 minutter. Så ville Kåre-Roger reise til en kamerat, kameraten ville jo ikke ha med seg han miljøarbeideren så han slapp bare av Kåre-Roger hos kameraten og reiste hjem til meg igjen. Da tenkte jeg de finner vel på noe i morgen, vi satt her med hver vår kaffe kopp og etter en liten stund sier han ” er du tidlig opp om morren du a” for du skjønner jeg går av vakt kl. 9.00 i morgen tidlig. Da ble jeg så sjokkert å lurte på hva den mannen gjorde her. For å hente Kåre-Roger om natta det er jeg vant til og klarer dette utmerket atter en gang. Da sa jeg ”for meg kan du bare dra” jeg skjønner ikke hva du gjør her. Og da dro`n. Etter dette skrinla vi planen om at det skulle være noen med han annen vær perm. Veldig mye var opp til Kåre-Roger og meg og det var vel ikke meningen med oppholdet på UiU.

Så begynte skolen høsten 06, han gikk på med godt mot og han liker jo ikke skole så godt, men skolen gjorde så godt de kunne. Men det ble jo en del skulking og jeg vet att opptil flere ganger så tok de han med på handling eller en tur i bakken i stedet for å bli i rettesatt for att han ikke gikk på skolen. Han nektet b.l.a. og gå på praksisplassen de fredagene han skulle ha perm, og da satte de han på bussen flere timer før han skulle. Hvilke signaler gir det. Man lærer vertfall ikke av det.

Jeg trodde Kåre-Roger kom til dere for å få hjelp fra starten av,

På høsten/vinter vet jeg at han har hatt en lengre samtale med psykolog og ellers bare små samtaler når psykolog har vært oppom UiU. Jeg trodde ikke att han kunne velge bort all form for behandling Den ene lengre samtalen er alt han har hatt med psykologen. Han starten i en ART gruppe, som jeg ikke helt vet hva gjør og er. Dette sent på høsten.

Jeg nevnte for legen min att jeg følte meg uheldig med den institusjonen han var kommet på at det ikke var noe til hjelp.

Etter julepermen var jeg veldig sliten jeg følte att det ikke var noe fremgang heller tilbake gang på Kåre-Roger. Etter denne julepermen snakket jeg med Ole Petter og fortalte at jeg var sliten og at jeg hadde mistenke at han ruset seg. Ole Petter sa at dette kunne vi diskutere etter at resultatet på prøvene var kommet. Jeg fikk da ett brev at det ikke var søkt skole for høsten 07, men at han hadde krav på dette til han fylte 21 år. Jeg ringte da opp til huset hvor Kåre-Roger bodde og snakket med en miljøarbeider. Han skulle da videreformidle dette å passe på at det ble søkt skole, jeg forlangte også at de skulle ta kontakt med RUPO. Under denne samtalen kom det frem at det ikke var tatt noen prøver som både jeg og Ole Petter satt og ventet svar på. Dette overrasker meg ikke da jeg også tidligere har opplevd bla att  bøtene til Kåre-Roger ble jo dobbelt så dyre for at de ikke tok tak i det. Hvordan er komunikasjonen mellom de ansatte hos dere? Det lurer jeg på. Før neste perm ringte jeg også oppover og mente at han måtte gå på praksisplassen sin selv om han skulle ha permisjon i hvertfall ikke få lov til å ta en tidligere buss. De svarte meg at selvfølgelig måtte han gå på praksisplassen sin???

Etter neste perm ble det tatt prøver. Den var ikke rein så han ble nektet neste perm 14 dager etter. Jeg ringte opp å sa att de måtte være ekstra på vakt siden han ikke fikk permisjon. Det lovet de meg. Så fredag natt fikk jeg telefon kl 03.00 og jeg så at det var fra UiU og jeg var jo ikke overrasket over det. Jeg regnet med att han var rømte og at de ikke hadde klart jobben sin denne gangen heller, men beskjeden var verre enn som så. Beskjeden var at han hadde kommet seg ut og tatt noen stoffer som de ikke viste hva var og at han var sendt på sykehuset i Elverum og at situasjonen var kritisk. Jeg ringte da sykehuset og fikk beskjed om å komme med en gang. Da jeg kom til sykehuset ble jeg veldig godt mottatt av sykehuset med de forklaringene de kunne, men miljøarbeider som hadde fulgt Kåre-Roger til sykehuset hadde reist. Jeg og mamma var helt alene der. De ringte kl. 9.30 og sa at de skulle sende to stykker nedover. Det ville være på Elverum om ca. en og en halv time. Det kom to unge jenter ned kl. 15.00 og det er fem og en halv time sendere. Jeg var ikke i stand til å spørre om noen ting, men da hadde en venninne av meg kommet så hun spurte for meg. Den ene av de unge jentene som klarte å svare litt, hun sa at det var ingen ting som tilsa at han skulle rømme denne kvelden, før hadde dem nemlig merket på han hvis han skulle rømme. Og hva sier det??? Om alle de andre gangene han har rømt. Da har de merket det men ikke gjort noe med det. Vi vet jo alle utfallet. Kai ringte når jeg nesten var hjemme for da hadde han tenkt seg til Elverum sykehus etter att Kåre- Roger var dø. Jeg husker ikke noe mer av den samtalen. Den behandling av denne dagen er utilgivelig.

Den ene av ungjentene var selv helt oppløst i gråt og satt på gangen. Hvorfor sendte han disse to nedover????? Dette var jenter jeg aldri har møtt før heller.

Jeg fatter ikke at Kåre-Roger blir tvangs sendt til en institusjon som i utgangspunktet skal hjelpen. Så kan han selv velge bort alt som ikke er behagelig.

Hvem er det som bestemmer hva som skal gjøres og ikke gjøres. Hva kreves av de som blir ansatt i institusjon. Hva har dem av bakgrunn?

Jeg så på Tabloid og der var Sævbønes hun sa at det skal være   

kontroll to ganger i året, der det også skal snakkes med ungdommene. Hun sa også att det skal være oppfølging i hjemme miljøet. Den oppfølgingen vi har hatt er han som skulle gå av vakt kl.09.00 dagen etter og ikke gadd å reise ned til Jessheim for der hadde han allerede vært en tur med en annen gutt.

Rømmningsprosenten har jo vært stor i UiU. Jeg vil gjerne sitere noe som sto i Østlendingen:

To tidligere ansatte ved UiU er helt overbevist om at dødsfallet kunne vært unngått hvis institusjonen hadde benyttet seg av våkne nattvakter i stedet for hvilende. Det har allerede vært såpass mange episoder knyttet til institusjonen nattetid, at jeg har stusset over at det ikke har blitt satt inn nattevakt for lenge siden, sier en person i den lokale fagmiljøet til Østlendingen. Institusjonen sjøl vil ikke kommentere saken utover ei pressemelding den skal ha sendt ut søndag kveld,

Jeg har også hatt en telefon oppringing fra en av hus eierne som UiU leier av.

Han har kommet til stedet ved flere anledninger der det ikke har vært voksne tilstede bare ungdommer, Han fortalte att ved en anledning han kom dit var alle rutene på huset knust av en av ungdommene og ett rom var malt køla svart. Får man gjort dette under oppsyn? Jeg lurer?

Jeg vet at Kåre-Roger var 18 år, og mange mener at man må stå for sine handlinger, men hadde han klart det hadde jeg ikke bedt barnevernet om hjelp og sendt han til UiU. Jeg tenker også mye på den andre gutten og hans familie hva har de kjempet med, for i dag å sitte med dette resultatet. Det var vel også en grunn til at han var hos dere for å få hjelp.

Jeg håper jo inderlig at dere har lært litt av dette og tar det til etterretning. La det ikke skje igjen for det er mange av oss som må, men ikke vil sende bort våre barn for å tro at de får det bedre hos fagfolk som liksom skal vite hva de gjør.

For dette er noe man ikke leker med, kan man ikke faget sitt så gjør noe annet ikke lek med andres liv. Det er for dyrbart. Tenk på oss som sitter igjen og lurer på hva vi gjorde feil.

Jeg får aldri Kåre-Roger igjen men for meg var han og er han det  kjæreste jeg hadde, sammen med min datter og barnebarn.

Jeg har brukt alle mine krefter også dette året som han skulle være trygg hos dere, men det er lenge siden jeg har følt at han har vært trygg hos dere. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal leve videre i dette livet. Har dere svar.